Blogg

Blogg

Dagen før dagen

KommentarerPosted by Lars Helle Tue, October 20, 2009 21:06:18

I morgen kommer sannsynligvis "Sanger til Gry" fra trykkeriet. En ny fase er i gang. La oss kalle det ventefasen. Jeg vet ikke hvordan andre forfattere har det, men jeg vandrer da lettere urolig rundt meg selv. Venter på to ting: Tilbakemelding fra lesere. Det er som oftest en "ufarlig" prosess. De som sier noe er positive, de som ikke liker boka holder kjeft. Ferdig med den saken. Noe annet er det med avisanmeldelsene. Her vil jeg si at jeg misunner de forfatterne som sier at de reiser bort i den perioden. Den som hadde hatt tid til det ...

Siden jeg mener at jeg har en viss peiling på vurdering, har jeg betraktet anmelderiet med en viss ironisk distanse (i hvert fall når det gjelder andre forfattere). Når vi vurderer noe, er en av de viktigste oppgavene vi har å ta arbeidet på alvor. Hva er det den andre forsøker å kommunisere? Deretter bør man så langt det er mulig peke på noe som er positivt. Så kommer forbedringsområdene. Lærerens råd til eleven, om du vil. Dessverre synes jeg mange anmeldere har en forestilling i hodet om hva boka burde være og så skriver de en anmeldelse basert på sin egen forestilling. I stedet for å konsentrerer seg om hva boka faktisk er. Er det en satire? En spenningsfortelling? En kriminalgåte? Med det som utgangspunkt kan man bruke sjangeren som utgangspunkt for anmeldelsen. Når jeg skriver krim fra Stavanger, er ikke målet å identifisere byens sjel, men å skrive en kriminalfortelling med Stavanger som ramme.

Hvis boka tas på alvor, må anmelderen gjerne være subjektiv for meg. Derfor er jeg ikke så opptatt av det tidsperspektivet som har preget debatten de siste årene. Hvis en anmelder leser "Sanger til Gry" på to dager, er det helt okei, så lenge han tar fortellingen på alvor. En leseopplevelse er alltid leserens egen, og anmelderne må ha rett til å si hva han eller hun mener. Selv om det selvsagt kan gjøres med en viss takt. Det er snedig når en anmelder ikke kan hamre øksa hardt nok ned i forfatterens hode, mens en annen finner mye positivt. Sist sett i anmelderiet av Anne B. Ragdes siste bok. Selv opplevde jeg mye av det samme med "Når demningen brister."

Noe av det verste er mangelen på tilsvarsmulighet. At anmelderne bare kan hamre i vei, mens vi må stå med mer eller mindre rak rygg å ta i mot. Selvsagt kan vi skrive leserbrev, men hvor klokt er det? Ikke spesielt, tror jeg. Forfatter av en dårlig bok ... okei. Furten forfatter av en dårlig bok ... neppe.

Meninger om anmelderi tas i mot med takk.