Blogg

Blogg

Sanger til Gry

KommentarerPosted by Lars Helle Mon, November 02, 2009 19:52:58

Ok, da er boka i butikkene og ventetida i gang. Mange spør meg om det å gi ut bok er å sammenlikne med en fødsel. Det synes jeg egentlig ikke. Hvis vi skal holde fast i barnemetaforen, vil jeg si at prosessen mest kan sammenliknes med et barn som flytter hjemmefra. I mitt hode er den største begivenheten når forlaget sier: "Vi setter manus i produksjon!" Fra det øyeblikket mister jeg kontrollen. Derfor metaforen om barnet som flytter hjemmefra. Du vet at det er best at det forlater redet, likevel kunne du godt tenke deg å beholde det litt til. Det kan jo være noe det ikke har lært ennå. En liten twist på skolisseknyttinga. En bagatell i pizzatilberedingen. For ikke å snakke om: Noen råd i omgangen med det motsatte kjønn eller nettbanken. Med andre ord: Du vet du må slippe kontroll, men bruker enhver unnskyldning for å unngå det. Slik er det med ei bok også. Kan det være noe jeg har oversett? Er nå den setningen egentlig så god som jeg trodde den var? Blir det der egentlig morsomt eller er det bare platt?

Når du så får boka i hånda, er det med skrekkblandet fryd. Jeg feirer det alltid med en konjakk etter at ungene har lagt seg. Litt god musikk og så leser jeg. Fullstendig feilsøkende. Uff da. Var nå det kommaet riktig plassert? Dobbeltsjekket jeg akkurat den beskrivelsen? Lesingen av "Bak stengte dører" bråstoppet da jeg fant en feil og kastet boka i femte veggen. Jeg har spurt minst tjue lesere og ingen har svart at de la merke til den. Så det får være ukas quiz. Heder og ære til den som kan vise meg en faktafeil i løpet av de første hundre sidene (det handler ikke om "Samfundet" eller avløperne derfra).

Akkurat nå er det tilbakemeldinger fra de første leserne som tar mye av oppmerksomheten min. Det er alltid spennende å høre hva folk mener. Anmelderiet skrev jeg om i forrige blogg, så det skal jeg ikke trette dere med. Men hvis det er noen som har kommentarer, så tar jeg gjerne dem. Det gir meg noe å møte anmeldelsene med.

Lars

Dagen før dagen

KommentarerPosted by Lars Helle Tue, October 20, 2009 21:06:18

I morgen kommer sannsynligvis "Sanger til Gry" fra trykkeriet. En ny fase er i gang. La oss kalle det ventefasen. Jeg vet ikke hvordan andre forfattere har det, men jeg vandrer da lettere urolig rundt meg selv. Venter på to ting: Tilbakemelding fra lesere. Det er som oftest en "ufarlig" prosess. De som sier noe er positive, de som ikke liker boka holder kjeft. Ferdig med den saken. Noe annet er det med avisanmeldelsene. Her vil jeg si at jeg misunner de forfatterne som sier at de reiser bort i den perioden. Den som hadde hatt tid til det ...

Siden jeg mener at jeg har en viss peiling på vurdering, har jeg betraktet anmelderiet med en viss ironisk distanse (i hvert fall når det gjelder andre forfattere). Når vi vurderer noe, er en av de viktigste oppgavene vi har å ta arbeidet på alvor. Hva er det den andre forsøker å kommunisere? Deretter bør man så langt det er mulig peke på noe som er positivt. Så kommer forbedringsområdene. Lærerens råd til eleven, om du vil. Dessverre synes jeg mange anmeldere har en forestilling i hodet om hva boka burde være og så skriver de en anmeldelse basert på sin egen forestilling. I stedet for å konsentrerer seg om hva boka faktisk er. Er det en satire? En spenningsfortelling? En kriminalgåte? Med det som utgangspunkt kan man bruke sjangeren som utgangspunkt for anmeldelsen. Når jeg skriver krim fra Stavanger, er ikke målet å identifisere byens sjel, men å skrive en kriminalfortelling med Stavanger som ramme.

Hvis boka tas på alvor, må anmelderen gjerne være subjektiv for meg. Derfor er jeg ikke så opptatt av det tidsperspektivet som har preget debatten de siste årene. Hvis en anmelder leser "Sanger til Gry" på to dager, er det helt okei, så lenge han tar fortellingen på alvor. En leseopplevelse er alltid leserens egen, og anmelderne må ha rett til å si hva han eller hun mener. Selv om det selvsagt kan gjøres med en viss takt. Det er snedig når en anmelder ikke kan hamre øksa hardt nok ned i forfatterens hode, mens en annen finner mye positivt. Sist sett i anmelderiet av Anne B. Ragdes siste bok. Selv opplevde jeg mye av det samme med "Når demningen brister."

Noe av det verste er mangelen på tilsvarsmulighet. At anmelderne bare kan hamre i vei, mens vi må stå med mer eller mindre rak rygg å ta i mot. Selvsagt kan vi skrive leserbrev, men hvor klokt er det? Ikke spesielt, tror jeg. Forfatter av en dårlig bok ... okei. Furten forfatter av en dårlig bok ... neppe.

Meninger om anmelderi tas i mot med takk.

Velkommen

KommentarerPosted by Lars Helle Tue, October 06, 2009 19:28:22

Først av alt takk for at du kikket innom denne siden. Denne bloggen er først og fremst tenkt som en slags gjestebok. Her kan du skrive spørsmål eller kommentarer til innholdet på lars-helle.com. Jeg skal etter beste evne forsøke å svare på det du eventuelt måtte lure på.

Lars